Naturfag · Vg1 studiespesialiserande · Øveprøve vår 2026

Klima­endringar
og biologisk mangfald

Kapittel 7 20 omgrep 5 tema
01

Grunnomgrep

Definisjon
Økologi
Læra om samspelet mellom levande organismar og det ikkje-levande miljøet dei lever i.
tip Oikos = «hus» på gresk. Økologi = læra om naturen sitt hus og alle som bur der.
Definisjon
Biotisk vs. abiotisk
Biotisk = levande faktorar (planter, dyr, sopp, bakteriar).
Abiotisk = ikkje-levande faktorar (temperatur, lys, vatn, jord).
tip Bio = liv. A- = utan. Abiotisk = utan liv. Ein stein er abiotisk, ein meitemark er biotisk.
Definisjon
Økosystem
Alle levande organismar i eit område pluss dei ikkje-levande faktorane dei inngår i samspel med — inkludert alle interaksjonane mellom dei. Eksempel: fjord, myr, skog.
Definisjon
Art og populasjon
Art: alle individ som naturleg kan få fruktbart avkom med kvarandre.
Populasjon: alle individ av éin art i eit bestemt geografisk område.
tip Populasjon = éin art + éin stad. To torsk i Nordsjøen = del av ein populasjon. Torsk + sild = to ulike artar.
02

Biologisk mangfald

Mangfald
Biologisk mangfald
Variasjonen av liv på jorda: genetisk mangfald, artsmangfald og mangfald av økosystem. Høgt mangfald = meir stabil og robust natur.
tip Tenk portefølje — jo fleire ulike aksjar, jo mindre sjanse for total kollaps. Naturen fungerer likt.
Mangfald
Nøkkelart
Ein art med uforholdsmessig stor innverknad på økosystemet. Dersom nøkkelarten forsvinn, kollapsar eller endrar heile økosystemet seg drastisk.
tip Som ein nøkkelstein i ein kvelving — trekk den ut og heile muren ramlar saman.
Mangfald
Framand art
Art innført til eit område der han ikkje høyrer naturleg heime. Kan utkonkurrere lokale artar og redusere biologisk mangfald. Eks: signalkreps i norske elvar.
03

Drivhuseffekten — fysikken

Fysikk
Naturleg vs. forsterka drivhuseffekt
Naturleg: CO₂, vanndamp og metan held på varme — nødvendig for liv (~+33°C utan den ville jorda frose).
Forsterka: menneskeskapt utslepp aukar konsentrasjonen → meir varme haldast tilbake → global oppvarming.
tip Eit bilrute slepp inn sol, men varmen kjem ikkje ut att. Atmosfæren gjer det same — klimagassane er glasa.
Fysikk
Kortbølgja inn → langbølgja ut
Sola sender kortbølgja stråling (synleg lys, UV). Jordoverflata absorberer dette og sender ut att langbølgja infraraud stråling (varme). Klimagassar absorberer infraraud og sender noko tilbake mot jorda.
tip Kort inn, lang ut. Klimagassane blokkerer den lange vegen ut.
Fysikk
Albedoeffekten
Evna ei overflate har til å reflektere sollys. Snø og is = høg albedo (~80–90% reflektert). Mørkt hav = låg albedo (absorberer meir). Når is smeltar, fell albedo → meir varme absorberast.
tip Albus = kvit på latin. Kvit = reflekterer. Mørk = absorberer. Enkelt.
04

Klimaendringar og konsekvensar

Klima
Positiv attendekopling
Ei endring som forsterkar seg sjølv. «Positiv» = same retning, ikkje «gunstig».
Is smeltar Lågare albedo Meir varme Meir is smeltar
tip Som å skrike inn i ein mikrofon kopla til høgtalarane han lydar ut av — sjølvforsterkande.
Klima
Vippepunkt
Ein kritisk terskel der ei lita endring dyttar systemet over i ein ny, irreversibel tilstand. Eks: permafrost tinar → frigjør metan → kraftig oppvarming held fram av seg sjølv.
tip Som ein dominobrikke — liten kraft, men når den tippar stoppar ingenting resten. Irreversibel = kan ikkje snuast.
Klima
Stigande havnivå — to årsaker
1. Termisk ekspansjon: vatn utvidar seg når det vert varmare.
2. Smelting av landis: isbrear og iskapper på land (Grønland, Antarktis) tilfører vatn til havet.
NB: havis som flyt bidreg minimalt — flyt allereie.
Klima
Ekstremvêr
Varmare atmosfære held på meir fukt → kraftigare nedbør og flaum. Meir energi → kraftigare stormar. Samstundes: meir fordamping andre stader → tørke.
Klima
Havforsuring
Havet tek opp CO₂ → dannar karbonsyre → lågare pH. Vanskeleg for korallar, skjel og kalkalger å bygge kalkskjelett. Sidan desse er grunnlag for marine næringskjeder → redusert mangfald.
tip CO₂ + H₂O → H₂CO₃ (karbonsyre). Hugsar du kjemien kan du forklare mekanismen frå grunnen.
05

Artar og evolusjon

Evolusjon
Mikroevolusjon som klimarespons
Endringar i genfrekvens innanfor ein populasjon over kort tid. Individ med fordelaktige eigenskapar overlever og formeirar seg → populasjonen tilpassar seg. Krev fleire generasjonar — for raskt klimatempo kan vera eit problem.
tip Mikro = liten endring innanfor éin art. Ikkje nye artar — berre endring av eigenskapar i populasjonen.
Evolusjon
Habitatfragmentering + klima
Leveområde stykka opp av vegar og utbygging. Klimaendringar krev migrasjon. Fragmentering gjer at artar er fanga utan fluktveg → auka risiko for utrydding.
Klimaendring + Fragmenterte habitat = Ingen fluktveg Utrydding
Evolusjon
Lundefuglen — case
Avhengig av kaldt vatn nær hekkekoloniane for tilgang på tobis og sild. Varmare hav → fisk trekkjer nordover eller djupare → lundefuglen må fly lenger → ungane svelt → bestandsnedgang.
tip God eksamenskandidat fordi han illustrerer fleire mekanismar: mattilgang, leveområde og indirekte klimaeffektar samstundes.
!

Eksamensfeller

To feil å unngå
Havis vs. landis
Isfjell og havis (Arktis) bidreg lite til havnivåstigning — dei flyt allereie og fortrengjer vatn. Det er landis (Grønland, Antarktis) som er problemet. Dette er ein hyppig fleirvalgsfelle.
«Positiv» tilbakekopling
Positiv = sjølvforsterkande (same retning som den opphavlege endringa). Ikkje «gunstig» eller «bra». Svar alltid med retning, ikkje vurdering. Samanlikning:
RetningBetyr godt/dårleg?
PositivForsterkar endringaNei
NegativMotverkar endringaNei